Revisorloven er den norske loven som regulerer revisjon og revisorers virksomhet i Norge. Loven fra 1999 fastsetter krav til revisors uavhengighet, kompetanse, og profesjonelle utovelse av revisjonsoppdrag. Revisorloven har som formal a sikre kvalitet i revisjonsarbeidet og opprettholde tilliten til finansiell rapportering gjennom strenge krav til revisors objektivitet og faglige standard. Loven skiller mellom statsautoriserte revisorer og registrerte revisorer, med ulike krav til autorisasjon og hvilke typer oppdrag revisorene kan paata seg.
For regnskapspliktinge virksomheter er revisorloven sentral fordi den definerer rammene for den lovpakrevde revisjonen. Loven stiller krav om at revisorer skal vaere uavhengige av den virksomheten de reviderer, og den regulerer forhold som kan true denne uavhengigheten. Revisorloven inneholder ogsa bestemmelser om taushetsplikt, dokumentasjon av revisjonsarbeidet, og revisors ansvar overfor oppdragsgiver og tredjeparter. Revisor har et selvstendig ansvar for a vurdere om regnskapet gir et rettvisende bilde av virksomhetens okonomiske stilling.
Revisorloven arbeider tett sammen med revisjonsstandardene og god revisjonsskikk for a sikre at revisjoner utfores med hoy kvalitet. Loven gir Finanstilsynet myndighet til a fore tilsyn med revisorer og revisjonsselskaper, og den fastsetter sanksjoner ved brudd pa lovens krav. For bedrifter betyr dette at de kan ha tillit til at revisjonen utfores av kvalifiserte og uavhengige revisorer som folger strenge profesjonelle standarder.